I praksis er mange styremedlemmer usikre på når styret plikter å gripe aktivt inn i selskapets drift – og når det er forsvarlig å avvente og overlate håndteringen til daglig leder. Grensen er ikke alltid knivskarp, men den er heller ikke uklar. Det finnes flere situasjoner som utløser en klar handleplikt for styret, særlig når selskapets økonomi er under press. Nedenfor beskrives sentrale typetilfeller styret må være særlig oppmerksom på.
Styrets overordnede ansvar
Styret har etter aksjeloven («asl.») det overordnede ansvaret for forvaltningen og forsvarlig organisering av selskapet, samt tilsyn med den daglige ledelsen og driften (asl. §§ 6-12 og 6-13). Dette omfatter blant annet ansvar for:
- selskapets strategi og risikobilde
- tilsyn med daglig leder
- løpende oppfølging av økonomi, likviditet og kapitalgrunnlag
Den daglige driften skal normalt delegeres til daglig leder, men styrets ansvar kan ikke delegeres bort. Når selskapets økonomiske situasjon blir krevende, må styret derfor involvere seg mer aktivt – ofte på kort varsel.
Handleplikt etter aksjeloven
'Et sentralt eksempel på lovfestet handleplikt følger av asl. § 3-5, som knytter seg til kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet i asl. § 3-4. Dersom det må antas at egenkapitalen ikke er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, plikter styret å handle.
Tre forhold er særlig viktige:
- Handleplikten kan inntre før egenkapitalen faktisk er tapt. Styret skal løpende holde seg orientert om selskapets økonomi og gripe inn allerede ved risiko for uforsvarlig egenkapital, for eksempel etter større tap, tap av sentrale kunder eller negative regulatoriske endringer.
- Handleplikten innebærer mer enn å ta situasjonen til etterretning. Styret skal informere generalforsamlingen og fremme konkrete forslag til tiltak.
- Dersom styret ikke ser realistiske forbedringstiltak, eller generalforsamlingen ikke aksepterer forslagene, plikter styret å foreslå avvikling – eventuelt melde oppbud dersom selskapet er insolvent.
Varsellamper styret ikke kan overse
Ofte vil det være flere forhold samlet som utløser behov for inngripen. Typiske varsellamper er:
- vedvarende likviditetsproblemer
- vesentlige og uforklarlige budsjettavvik
- tap av viktige kunder eller kontrakter
- brudd på lånebetingelser, også uten reaksjon fra långiver
- mangelfull eller uforståelig rapportering fra daglig leder
- vesentlige negative endringer i rammevilkår eller regelverk
Når slike forhold foreligger, kan ikke styret nøye seg med å «følge utviklingen».
Hva innebærer det å gripe inn?
Å gripe inn betyr ikke nødvendigvis å overta den daglige driften, men styret vil ofte måtte:
innhente oppdatert og tilstrekkelig beslutningsgrunnlag
stille kritiske spørsmål og be om alternative handlingsplaner
vurdere konkrete tiltak som kostnadsreduksjoner, kapitaltilførsel eller strategiske endringer
innkalle til ekstraordinær generalforsamling ved utilstrekkelig egenkapital
dokumentere vurderinger og beslutninger i styreprotokollen
Det kan også være riktig å hente inn ekstern finansiell, juridisk eller teknisk bistand.
Passivitet er den største risikoen
Styremedlemmer holdes sjelden ansvarlige for beslutninger som i ettertid viser seg uheldige. Risikoen ligger oftere i passivitet – at styret ikke reagerer i tide eller ikke dokumenterer sine vurderinger. Et styre som kan vise til aktiv oppfølging og god dokumentasjon står langt sterkere ved en senere ansvarsvurdering.
