Det skal ikke alltid beregnes overtid, selv om en ansatt sitter over tiden.
Arbeidsmiljøloven definerer overtid på en annen måte enn det de fleste arbeidsgivere og arbeidstakere gjør i sine avtaler. Les mer om dette på infotjenester.no.
- Ifølge arbeidsmiljøloven er det overtid først når en arbeidstaker jobber mer enn 9 timer i løpet av 24 timer, eller mer enn 40 timer i løpet av sju dager sier Infotjenesters rådgiver i arbeidsrett, Camilla Schie-Veslum.
To eksempler
Hun trekker frem to eksempler som viser hvordan regelverket skal forstås.
- En arbeidstaker jobber 10 timer på mandag og har fri resten av uken. Selv om den ansatte er langt unna grensen på 40 timer i uken før overtid slår ut, så har han krysset den daglige grensen på ni timer. Dermed skal det etter loven beregnes en time overtid, sier Schie-Veslum.
Et annet eksempel er en arbeidstaker som jobber 9 timer hver dag fra mandag til fredag i én uke. Da har vedkommende holdt seg innenfor grensen på 9 timer per arbeidsdag, men har til sammen jobbet 45 timer på en uke og har da etter loven jobbet fem timer overtid.
Maks 200 timer
En arbeidstaker kan maksimalt jobbe 200 timer overtid i løpet av en periode på 52 uker, med mindre virksomheten er bundet av en tariffavtale som øker grensen til 300 timer. Det er også en mulighet for å få tillatelse fra Arbeidstilsynet.
- Mange virksomheter tror de krysser denne grensen lenge før de egentlig gjør. Grensen skal nemlig måles opp mot det arbeidsmiljøloven definerer som overtid og ikke det lokal- eller tariffavtaler sier om når overtid starter, sier Camilla Schie-Veslum.
