Befolkningsvekst, tetting av avløpsledninger og skjerpede krav til avløpsrensing gjør at Nedre Romerike Vann- og Avløpsselskap IKS (NRVA) planlegger en utvidelse av anleggene for mer enn en milliard kroner i løpet av de neste 10 til 15 år.
Byggingen av nytt biologisk rensetrinn i renseanlegget starter allerede 2022. Arbeidet med å øke kapasiteten på anlegget starter allerede i 2022.
– Vi har gått gjennom hele anlegget og beregnet den kapasitet det har i dag. I forhold til de prognoser som lå i hovedplanen var vi klar over at vi ville nå kapasitetsgrensen innen noe tid. Nå starter vi byggingen i 2022 og regner ikke med å være ferdig med hele prosjektet for både avløpsrensing og fordoblet vannproduksjon innen utløpet av hovedplanperioden i 2033, sier gruppeleder for plan i NRVA Ståle Grinaker.
Forsering
Paradoksalt nok har kommunenes rehabilitering av ledningsnettet i regionen de siste tre-fire årene ført til en fremskynding av ombyggingen med cirka 15 år. Det fører til at hele må forseres tidligere enn først planlagt.
– I tillegg til mer intense nedbørsituasjoner, kombinert med en fortetting som har ført til at det kommer inn mer overvann i anlegget, sier daglig leder Thomes Trømborg.
Til sammen har dette ført til at prognosene i den vedtatte hovedplanen har blitt justert ganske kraftig. Selve utviklingen er den samme, basert på en ventet befolkningsvekst og mer nedbør, men utgangspunktet er flyttet. Det har ført til at kapasitetsgrensen plutselig har kommet mye nærmere i tid og fremtvunget en forsering av utbyggingen.
Ferdig i 2026
– Det er det biologiske trinnet som er mest kritisk og som står nærmest sin kapasitetsgrense, forteller Ståle Grinaker.
– Vi starter byggingen 2022, og hele det nye rensetrinnet skal stå ferdig i 2026. Problemet er imidlertid at radikal økning av belastningen de siste årene medfører at når kapasitetsgrensen på det gamle anlegget alt i 2022.Det betyr at vi må gjøre midlertidige tiltak på det dagens anlegg. Noe av det var planlagt, men noe er nytt og kostnadsdrivende, som følge av den uventet store avløpsøkningen. Samlet har det gjort at vi henger litt bakpå, men vi forserer andre tiltak for å ta igjen det tapte.
Overholder rensekrav
I tillegg til å planlegge bygging av nytt biorenseanlegg, jobber utviklingsavdelingen nå med en avansert logistikkøvelse for å kunne bygge om det ordinære renseanlegget mens det fortsatt er i drift. Når alt står ferdig skal de store bassengene kunne håndtere tre til fire ganger så mye avløpsvann som i dag.
– Vi må kunne ta ett og ett område ut av drift, mens det blir bygget om. Dette må vi starte med senest i 2024, da vi ikke har så mange år på oss, sier Gunnar Bjørnson.
– En av utfordringene med den reviderte planen er at det ikke lenger er kapasitet til å ta ut noe av driften og bygge om, men nå må vi finjustere dette og løse det ved hjelp av andre deler av anlegget.
– Konsekvensen av å bli for sene nå er at vi må sprenge nye fjellhaller eller slippe urenset avløp ut i Nitelva, og det er ikke noe alternativ. Vi skal overholde våre rensekrav. Derfor er alternativet til ombygging under drift, nye fjellhaller. Men vi satser på størst mulig gjenbruk av de arealene vi har, samtidig som vi skal bygge med robusthet og sikkerhet.
Prosessindustri
Teknologien som skal gi kraftig økt effektivitet baserer seg på mer effektive separasjonssystemer med bedre rister og siler som tar ut faste partikler. Det er ikke ønskelig å bruke mer kjemikalier for å øke kapasiteten.
– Vi kan si at vi forlater tiden da avløpsvannet fikk stå i store bassenger og la tyngdekraften føre til at partikler sank til bunnen, til å bli mer prosessindustri med både mekaniske og biologiske løsninger, sier Thomes Trømborg.
Skal leveres videre
NRVA investerer nå i et anlegg som kan møte fremtidens utfordringer slik vi kjenner dem i dag, og de legger vekt på å følge det såkalte generasjonsprinsippet.
– Vi overtok et anlegg som ivaretar våre behov i dag. Vi må ta vare på det og bygge videre for fremtiden, slik at kommende generasjoner kan dra nytte av det. Dessuten må kapasiteten være så stor at den tåler uventede hendelser som kan repareres uten av vi må slippe ut urenset avløpsvann. Vi tar høyde for kommunenes planlegging for vekst når vi dimensjonerer, og vi tar hensyn til både vannmengder og stoffer i avløpet. Vi bygger et anlegg som har volum nok til å takle fremtiden, selv om det kan være en besnærende tanke å spare penger.
– I tillegg tar vi høyde for fremtidige krav fra myndighetene. Det kan komme krav om å rense andre stoffer enn i dag, som for eksempel medisinrester og mikroplast.
Hard belastning
Den overordnede hovedplanen for utvikling av anleggene ble vedtatt i 2020. Renseanlegget ble startet første gang i 1972 og ble påbygd med nitrogenrenseanlegg, da dette kravet kom i 2003. I løpet av driftstiden er det gjennomført nødvendig vedlikehold, men med en forventet teknisk levealder på 25 år, sier det seg selv at tiden er inne for modernisering.
Renseanlegget ble bygget i en tid da det var 75.000 brukere påkoblet, men det ble betydelig overdimensjonert for å klare en viss befolkningsvekst. I dag er det avløpsvann tilsvarende 175.000 personer som ender opp i fjellhallene på Strømmen. Det betyr at avløpsvann i dag presses raskere gjennom anlegget og belaster teknologien slik at kvaliteten kan bli skadelidende.
Skal doble vannproduksjonen
I NRVAs hovedplan fremgår det at man trenger kapasitet til å produsere 2000 liter vann per sekund. Det er dobbelt så mye som i dag.
Vannproduksjonsanlegget på Strømmen er et mer moderne anlegg enn avløpsanlegget og åpnet i 1982. Fortsatt benyttes samme teknologi som den gang.
– Utbyggingen vil basere seg på samme teknologi, og det handler mest om å utvide rør, pumper, filter og så videre. Den første flaskehalsen er å pumpe mer vann inn i produksjonsanlegget. I første omgang skal kapasiteten økes til 1.500 liter i skundet, og det kan stå ferdig om to–tre år.
Kommunesamarbeid
– Råvannskvaliteten på Glomma-vannet har blitt dårligere enn før, men vi leverer fortsatt god kvalitet. Imidlertid forsinker vannkvaliteten renseprosessen. Produksjonsbehovet kommer likevel som følge av befolkningsvekst og krav fra myndighetene om at vi skal kunne levere alltid. Det betyr at vi må ha en backup-løsning. Vi har derfor inngått gjensidige avtaler med nabokommunene. I stedet for å bygge 100 prosent overkapasitet i hvert vannverk, bygger alle de samarbeidende kommunene noe overkapasitet og sikrer dermed hverandre.
Intercity
I dag har NRVA inngått samarbeidsavtale med Aurskog-Høland, Oslo og Ullensaker, men det er visjoner om å inngå i en slags vannrørenes intercity-linje som starter i Østfold og går via Oslo til Romerike, ned gjennom Asker og Bærum til Buskerud og Vestfold.
– Vi jobber sammen med noen av kommunene i et felles prosjekt, så dette er på gang, kanskje i neste generasjon, sier Gunnar Bjørnson.
NRV - Nedre Romerike Vannverk IKS
NRA - Nedre Romerike Avløpsselskap IKS
Ruth Maiers gate 22, 2010 Strømmen
64 84 54 00
