Om noen år kan maten på middagsbordet ditt være fraktet dit med energi fra avløpsvannet ditt.
Vannselskapene Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) har felles administrasjon plassert ved bredden av Nitelva der den renner gjennom Lillestrøm. Der treffer vi Gunnar Bjørnson som er leder for en utviklingsavdeling som dekker begge selskapene.
- Jeg kunne snakket mye om produksjon av godt og trygt drikkevann sier Bjørnson, men i dag har jeg lyst til å fokusere på avløpsvannet og hvordan det kan komme oss til nytte i arbeidet med det grønne skiftet.
Renser vannet for nitrogen
Avløpsrenseanlegget er et av få anlegg i Norge som har krav om å rense vannet for nitrogen i tillegg til fosfor.
- Det bidrar til et bedre vannmiljø, også i områder utenfor Romerike.
En rapport fra Miljødirektoratet konkluderte i mars med at Ytre Oslofjord mottar mye mer nitrogen enn den tåler, og at landbruk og avløp er de største kildene. Blant konsekvensene er at algeveksten påvirkes negativt, slik at oppvekstområder for fisk og smådyr blir borte.
– Vannet herfra går i Glomma og videre ut i Oslofjorden der det er store utfordringer med nitrogen. Derfor må vi rense vannet ekstra grundig.
En stadig økende befolkning gjør at avløpsselskapet nå planlegger å doble rensekapasiteten til det ordinære anlegget innen 2030.
– I dag har vi en kapasitet på 1.300 liter i sekundet. For å dekke behovet frem mot 2050 må kapasiteten økes til 2.700 liter i sekundet. Under perioder med snøsmelting eller kraftig høstregn øker vanntilførselen med opptil åttegangen. Da kobler vi inn stormvannsrenseanlegget som raskt øker rensekapasiteten vår med ytterligere 2.800 liter i sekundet.
Produksjon av biogass
Tidligere ble avfallsproduktene fra rensingen sett på som, ja nettopp avfall. Det var bare det rensede vannet som hadde nytteverdi. I dag gir teknologien helt nye muligheter. Det som vi tidligere oppfattet som et avfallsstoff kan komme til nytte i en verden som er truet av klima- og miljøkrise.
– Det organiske avfallsmaterialet inneholder masse energi som kan foredles til produkter vi kan benytte oss av, forteller Bjørnson. Derfor planlegger avløpsselskapet nå et stort anlegg for biogass.
– Et avløpsrenseanlegg produserer mye organisk biomasse, det blir skapt når bakterier bryter ned organisk stoff. Det planlagte biogassanlegget vil akselerere prosessen. Omtrent halvparten omdannes deretter til energirik gass.
Gassen blir til hydrogen
Det nye biogassanlegget vil produsere 70 gigawattimer i året. Det er nok til å dekke det samlede energibehovet til nesten 5.000 norske husstander i året. Men det er ikke til varmekabler på badet og kaffetrakteren hjemme energien fra biogassen skal brukes.
– Eierne våre har bestemt at vi skal konvertere biogassen til grønt hydrogen.
For dem som husker skolekjemien, er det så enkelt at når hydrogen oksiderer – brenner – bindes to hydrogenatomer til ett oksygenatom og vi får H2O, altså vann. En brenselcelle omdanner hydrogen og oksygen fra lufta til elektrisk strøm, vann og varme.
– Hydrogendrevne brenselceller har en virkningsgrad på mellom 40 og 65 prosent. Dette er langt høyere enn dieselmotorer som ligger mellom 25 og 45 prosent, avhengig av motorens størrelse.
Hydrogen er drivstoffet med høyest energiinnhold, rundt tre ganger så høyt som diesel.
– Hydrogen er et viktig erstatningsprodukt for å erstatte fossilt brennstoff i samfunnet.
Det er særlig to sektorer som viser interesse for hydrogen. Den ene er langtransport.
– Det er umulig å kjøre en trailer fra Oslo til Trondheim med dagens batteriteknologi. Da blir det ikke plass til noe annet enn batteriene, for å sette det på spissen. Da er hydrogen et godt alternativ.
Men den sektoren som virkelig ivrer etter grønt hydrogen, er bygg og anlegg.
– Vi nærmer oss nå intensjonsavtaler med bygge-/anleggsfirmaer som ønsker fossilfrie bygge-/anleggsplasser. Det vil hydrogenet herfra bidra godt til, forteller Bjørnson.
Det grønne skiftet
NRV og NRA har ambisjoner om å være klimanøytrale innen 2030.
– Vi jobber hele tiden med nye energi- og miljøtiltak både med tanke på besparelse, bedre ressursutnyttelse og endret produksjon.
Siden 2015 har Bjørnson hatt ansvaret for å bygge opp utviklingsavdelingen i selskapene. Til det trenger han kunnskapsrike, motiverte og nysgjerrige medarbeidere.
– Vi ligger langt framme i teknologiutviklingen, og har et innovativt og spennende arbeidsmiljø.
Det skader ikke heller ikke med en liten dose idealisme.
– Dette er perfekt for ingeniører som vil jobbe med samfunnsnyttige formål. For eksempel vil det nye biogassanlegget lagre og utnytte mer karbondioksid enn det slipper ut. Biogassanlegget blir ikke bare klimanøytralt, men klimapositivt.
Mange bransjer melder i disse dager om mangel på ingeniører.
– Det er også vår erfaring. Men vi har likevel klart å rekruttere godt ved å gå litt bredere ut i arbeidsmarkedet. Vi henter selvfølgelig folk fra vannbransjen, men også næringsmiddel, olje og gass, bygg og anlegg.
Det gir mange fordeler.
– Folk kommer inn med ulik erfaringsbakgrunn, og kan utfordre hverandre til å gjøre en enda bedre jobb. Samfunnsoppdraget sitter i veggene hos NRV og NRA.
– Vi bygger samfunnskritisk infrastruktur og må tenke langsiktig. Det vi bygger skal tjene innbyggerne i minst 50 år framover, sier Bjørnson.
Nedre Romerike Vannverk IKS
Ruth Maiers gate 22, 2010 Strømmen
64 84 54 00
www.nrva.no
