Klimapartnerne Fossen Utvikling og Cowi er først ute i Norge med å regulere boligområder i tråd med sertifiseringsordningen BREEAM Infrastructure. – Dette er slik plan- og bygningsloven kommer til å se ut om noen år. Vi gjør det allerede nå, smiler Frederik W. Skarstein i Fossen Utvikling.
De to klimapartnerne Fossen Utvikling og Cowi har gått sammen om å utvikle Storøya i Tyrifjorden – en perle vel to kilometer fra den nye stasjonen Sundvollen på Ringeriksbanen.
– Her bygger vi 200 boenheter med nærhet til både friluftsliv, natur og kultur, forteller Skarstein.
Fossen Utvikling og det rådgivende ingeniørselskapet Cowi er ikke bare opptatt av å regulere det arealet som skal bli noens nye hjem.
– Vi går langt utover det «frimerket» som er boligområdet. Vi vurder hele øyas økologi og natur i en større sammenheng. Nå regulerer vi hele Storøya på en framtidsrettet måte, sier Skarstein.
Til det bruker partnerne det nye miljøsertifiseringsprogrammet BREEAM Infrastruktur – et verktøy for å dokumentere omfanget av bærekraftarbeid under prosjektgjennomføring og valg av bærekraftige løsninger for ulike typer infrastrukturprosjekter.
– Vi sa veldig tidlig i prosjektet at vi var nødt til å bli ta klimautfordringene på største alvor. Dette er vårt bidrag til å nå FNs bærekraftmål.
Gjennomsyret av bærekraft
FNs naturpanel har vist at spredning av byområder og utbygging av infrastruktur forringer verdens naturmangfold i et høyt tempo. Infrastrukturprosjekter fører i dag til store klimautslipp verden over.
Ved å regulere hele Storøya i henhold til BREEAM Infrastructure, snur Fossen Utvikling og Cowi regnestykket på hodet.
– Dette prosjektet er virkelig gjennomsyret av bærekraft, sier seksjonsleder Lene Grimsrud i Cowi, som bare har lovord å si om klimapartner Fossen Utvikling. – De går langt ut over det vi vanligvis forventer av en eiendomsutvikler. Det er fantastisk spennende å jobbe med klima og innovasjon med en så klimabevisst kunde. De tar de ekstra grepene.
Sammen har Cowi og Fossen Utvikling lagt planer for en utslipps- og fossilfri bygge- og anleggsplass, gjort livssyklusanalyser og kartlagt den mangfoldige naturen på Storøya. Det er blitt til en konseptutredning for klima og energi – i tillegg til en helhetlig arealplan med biologisk registering.
– Dette er et utrolig flott område hvor det er viktig å bevare den særegne naturen. Det er en betydelig jobb, men svært viktig for å bevare det unike ved Storøya.
I forbindelse med prosjektet har Fossen Utvikling invitert med en tredje klimapartner – Tyrifjorden Golfklubb, som holder til på Storøya.
– De har omfavnet reguleringen og miljøsertifiseringen med begge armer. De får tilgang til våre tanker og våre prosesser – med direkte tilgang til våre konsulenter i Cowi. Golfklubben er med på å realisere vårt ønske om at hele Storøya skal tenke hva som er til det beste for klima og naturen i alt vi gjør, forteller Skarstein.
Sier nei til gammeldagse kunder
BREEAM Infrastructur-sertifiseringen passer rett inn i Cowi sin egen strategi for bærekraft.
– Vi har noen litt hårete mål for framtiden, og noen som vi allerede har oppfylt, forteller Grimsrud.
Fra 2022 har selskapet valgt bort alle nye prosjekter knytta til fossilfri energi.
– Og innen 2027 skal 100 prosent av all inntekt komme fra prosjekter som bidrar til bærekraftig utvikling. Før år 2050 vil vi være helt karbonnøytrale.
Det har konsekvenser. Bedrifter som insisterer på å gjøre ting på gamlemåten, passer ikke inn i det rådgivende ingeniørselskapet.
– Vi sier rett og slett nei til prosjekter som ikke bidrar til en bærekraftig utvikling. Så enkelt, og så vanskelig, er det, forteller Grimsrud.
Som partnerbedrift i Klimapartner Viken deler Cowi gjerne av sin kunnskap.
– Vi har bidratt inn til flere av K-punkt-møtene i regi av Klimapartner Viken. Vi har holdt blant annet et foredrag om vann, klima og miljøledelse i det forumet.
Spydspiss på klimaregulering
I tillegg til å samle partnerbedrifter i ulike fora, ønsker Klimapartnere Viken at hver bedrift har minst ett spydspissprosjekt som kan være til inspirasjon for andre medlemmer.
– Prosjektet på Storøya, og det vi har på Tanberghøgda på Hønefoss, ser vi på som spydspisser på å ta i bruk internasjonale miljøsertifiseringsverktøy. Dette verktøyet anbefaler vi flere utbyggere å bruke. BREEAM Infrastructure kommer til å bli den nye standarden i bransjen, mener Skarstein.
Et slikt verktøy gjør at man blir tvunget til å tenke bærekraft i alle ledd. For eksempel vil partnerne lage energiløsningen før den første spaden ble satt i jorda.
– Selv om en regulering på denne skalaen koster mer i starten av prosessen, vil det lønne seg på sikt. Redusert bruk av materialer og gjenvinning går hånd i hanske med klimamålene – og det er rimeligere enn å kjøpe nytt, sier Skarstein.
Det koster litt ekstra der og da.
– Men hvis man har et kostnadsbesparende forhold til utslipp og gjenbruk, tjener man på det til slutt.
For Skarstein er det lite vits i å kaste jorda som graves opp ned i et hull, for deretter å kjøpe ny jord til andre deler av prosjektet.
– Det samme gjelder steinmasser. Hvorfor dumpe stein, og kjøpe pukk? Da er det bedre å lage pukken på stedet.
Som en del av planarbeidet har Fossen Utvikling og Cowi lagt inn solceller som tas i bruk på anleggsplassen.
– På den måten vil vi bruke egenprodusert strøm til å knuse steinmassene til pukk. Det synes i godt i klimaregnskapet.
