Dit gamle togskinner drar for å få nytt liv

Klipping og omsmelting av jernbaneskinner er dobbelt miljøvennlig. Det øker komforten slik at flere tar tog og sparer naturen for store inngrep.

Alt Mads Borgen og Stena Recycling gjør handler om å beholde materialer i kretsløpet så lenge som mulig. Slik tar de bedre vare på jordens begrensede ressurser.

«Ka-dunk, ka-dunk, ka-dunk ...». Metall møter metall og lager den jevne rytmen vi alle kjenner fra togreiser land og strand Norge rundt.

Etter et visst antall «ka-dunk» har jernet og stålet gjort sitt og må byttes ut.

Stena Recycling på Romerike er selskapet som bringer nytt liv til skinner og understell som i årtier har brakt folk trygt hjem til jul

– Vi skåner mye natur for uttak av nye råvarer ved å gjenvinne så mye som mulig, forteller prosjektleder for jern og metall hos Stena Recycling, Mads Borgen.

Gjenvinning av ett tonn stål gjør at hele 1,4 tonn jernmalm, nesten ett tonn kull, og 300 kilo kalkstein kan bli liggende i naturen.

– Ved å smelte om metallet reduserer vi luftforurensningen med 86 prosent, vannforbruket med 40 prosent og vannforurensningen med 76 prosent sammenlignet med å lage nytt, smiler Borgen.

Et mylder av kunder

De siste årene har jernbanesektoren blitt splittet opp i til et mylder av aktører. Jernbanedirektoratet holder overoppsyn over infrastrukturforvalteren Bane NOR og togselskapene, mens Norske Tog AS eier og forvalter togmateriellet som blir leid ut til selskaper som NSB, SJ og Go Ahead.

Komplisert? Joda. Men det betyr også en rekke flere kunder for Stena Recycling når oversikten er etablert. Og det er den.

– Vi har posisjonert oss slik at vi er en godt innarbeidet aktør i hele jernbanesektoren. Stena Recycling er i god vekst og har fått stadig flere oppdrag de siste årene, forteller Borgen.

Til foredlingen har selskapet investert i ny teknologi.

– Vi bruker både magneter og kraftige metallsakser. Disse klipper opp alt fra mindre enheter til tunge jernbanesviller og stålbjelker.

Alt dette sendes til smelteverket Celsa i Mo i Rana. For at det skal smeltes om må skinnene dimensjoneres riktig.

– Smelteovnen har ikke uendelig format, så vi kutter dem opp til halvannen meters enheter.

Det er ikke bare skinnene som får nytt liv.

– Vi gjenvinner også kreosotsviller, betongssviller, understell og jernbanevogner. På Røros-banen har vi nylig byttet ut 14.000 tonn med sviller. Det monner.

Artikkelen fortsetter nedenfor

Bildet: – Metallets kvalitet blir ikke redusert i gjenvinningsprosessen, men kan brukes uendelig mange ganger og er derfor en viktig ressurs, forteller Mads Borgen.

Moderne «gruvedrift»

Vi besøker Stena Recycling på anlegget på Ausenfjellet samme dag som de siste gruvene legges ned på Svalbard.

– På sett og vis kan miljøarbeidet vi gjør her kalles en moderne form for gruvedrift.

Stena Recycling er sentrale i etableringen av gjenbrukssamfunnet ved å legge til rette for gjenvinning av råvarer som jern, aluminium, kobber og en rekke andre metaller for gjenvinning.

– Alt arbeidet vi gjør handler om å beholde materialer i kretsløpet så lenge som mulig. Slik tar vi bedre vare på jordens begrensede ressurser.

Bruk av skrapstål istedenfor nye råvarer reduserer CO2-utslippet med 58 prosent.

– Det er helt avgjørende å gjenbruke jern og metaller. På den måten sparer vi både energi og jordens ressurser, sier Mads Borgen.

Metall blir helt som nytt

Det som for noen kan se ut som avfall, er for Stena en høyverdig naturressurs.

Selskapet på Romerike spiller en viktig rolle i utviklingen av gjenbrukssamfunnet ved å legge til rette for gjenvinning av jern, aluminium, kobber og en rekke andre metaller.

– Slik unngår man å tømme naturen for råstoffer som følge av gruvevirksomhet og raffinering, forteller Borgen.

Gjenvinningsbedriften går i tett dialog med kundene om hvordan akkurat deres bedrift kan resirkulere på best mulig måte.

I motsetning til for eksempel papir som kommer tilbake som dopapir, blir metallet gjennom nedsmeltingen helt restituert og klart for nye oppgaver.

– Metallets kvalitet blir ikke redusert i gjenvinningsprosessen, men kan brukes

uendelig mange ganger og er derfor en viktig ressurs, forteller Mads Borgen.

Uvurderlig for klima

Stena tar imot nærmere 20.000 tonn jern og andre metaller i året. Fordelen for klima og miljø kan nesten ikke overvurderes.

– Man kan lage 20 aluminiumsbokser til drikkevarer av resirkulert materiale med det samme energien som kreves for å lage én ny.

Stena Recycling er nøye på kvalitetssikring og videre bearbeiding. Og etterspørselen er stor.  De som leverer mest er entreprenører, jernbanesektoren og industrien på Østlandet.

– Vi ønsker gjerne velkommen enda mer metall, selv om vi allerede tar imot flere tusen tonn jern og metaller hvert år.

Gjenvinning av ett tonn jern og metall sparer atmosfæren for mellom 2 og 15 tonn CO2-ekvivalenter avhengig av kvalitet sammenlignet med produksjon ved gruvedrift.

– Aluminium krever svært mye energi å lage, så gjenvinning av dette metallet alene sparer 95 prosent av energien sammenlignet med å fremstille aluminium av ny malm.

Det er ikke bare miljøet og gjenvinningsbedriften dette lønner seg for. De som leverer får også betalt.

– Det er mange som ikke har fått med seg at vi betaler for metallene vi får inn, forteller Borgen.