– Dette er Europas første fullskala pilotanlegg for å lage en komplett verdikjede for gjenbruk og resirkulering av elbilbatterier, smiler Jon Emil Furuseth, og slår ut med armene i Stena Recyclings nye storstue på Ausenfjellet på Frogner i Lillestrøm.
Mellom disse veggene foregår det en aldri så liten revolusjon i hvordan vi forholder oss til batteriteknologi.
– Det er mange misforståelser om levetid på batterier, og mange mener mye om ting de kanskje har mindre kunnskap om, fortsetter Furuseth, som er selskapets "country manager" for høyenergibatterier i Norge.
Sannheten er at kapasiteten til batteriene sjelden er brukt opp når en bil har svingt av veien for siste gang. Da er det nemlig klart for batteriets andre liv.
– Vi kaller det "second life". Nå kan brukte elbilbatterier få nytt liv eller rett og slett evig liv, forteller Furuseth.
Det bør være en vekker for dem som sier at elbiler ikke er bra for miljøet blant annet på grunn av naturinngrep i forbindelse med materialutvinning.
– Etter ti til femten år har batteriet fortsatt god kapasitet. Vi ser på hvordan vi kan bruke batteriet i nye femten år – da halverer vi CO2-avtrykket på elbilen. Deretter materialgjenvinner vi over 95 prosent av batteriet som igjen kan gå inn i produksjonen av nye batterier, smiler Furuseth.
Fikk stort statlig tilskudd
Stena Recyclings nye anlegg må kunne kalles en av landets store satsinger på fornybar energi.
– Vi fikk et stort tilskudd fra Enova, sier Jon Emil Furuseth, og viser stolt fram et tilskuddsbrev datert i mars i år fra det statlige foretaket som skal fremme omlegging miljøvennlig energibruk og energiproduksjon i Norge.
– Vi fikk nesten 22 millioner kroner, og prosjektet har en total ramme på hele 50 millioner. Det er ganske heftig, smiler Furuseth.
Enova har stor tro på det som skal skje på Ausenfjellet de nærmeste årene.
– Det har et stort potensial, også utenfor Norges grenser. Ambisjonen er at batterier anvendt til energilagring kan gjøres tilgjengelig til en helt annen pris enn tidligere. Det vil være positivt for energisystemet og lette overgangen mot lavutslippssamfunnet, sa Enovas direktør for teknologi og markedsutvikling, Astrid Lilliestråle, til kunnskapsbyen.no da tildelingen ble kjent i mars i år.
Hele landet er et eksperiment
Hele Norge har nærmest vært et stort testlaboratorium for elbiler.
– Det unike med Norge er at det er blitt solgt elbiler her med et visst volum helt siden 2011. Det betyr at vi har fire til fem års forsprang på andre europeiske markeder. Det er over 800.000 elbiler i Norge nå, sier Furuseth.
Hva er vel da mer naturlig enn at det norske markedet også blir et testlaboratorium for gjenbruk av batterier?
– Kjenner du til avfallshierarkiet? Det har fem lag: Avfallsreduksjon, gjenbruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og deponering.
Det er om å gjøre å komme inn høyest mulig i kjeden – gjenbruk. I mange tilfeller er nemlig «brukte» batterier like gode som nye i andre applikasjoner.
– Hvis en bileier får en bulk som er to til tre millimeter dyp i batterikassa, blir det klassifisert som en «toerfeil» på EU-kontroll.
Bileieren får beskjed om å utbedre skaden før hjulene igjen kan settes på asfalten. Han blir raskt mutt i møtet med bilforhandleren.
– Det er ikke det at bilprodusenten ikke selger batteriet. Problemet er at de er så hinsides dyre at det ikke er forsvarlig å kjøpe nytt i mange tilfeller.
Det uheldige utfallet er at hele bilen blir kassert. Dette vil Stena Recycling snu opp-ned på med sin nye satsing.
– Vi tar inn batteriet og gjør grundige analyser. Dette for å forsikre oss om at batteriene oppfyller bransjestandard. Da kan vi gjøre det tilgjengelig for markedet igjen. Det er jo snakk om batterier som egentlig er nye. Ofte kan de fungere i mange år til når de er håndtert riktig.
Kan brukes som energibank
Dersom batteriene ikke kan gå tilbake et tilsvarende kjøretøy, kan de bli til verdifulle batteribanker.
– Nylig tok vi inn ni bilbatterier. De ble til 41 energibanker til hus og hytter, forteller Furuseth.
– Dette har ulike bruksområder, som i beredskap. Vi ser det allerede i krigen i Ukraina. Når energisystemene slås ut, trenger man lokale energisystemer til å drifte pumper og kommunikasjonssystemer eller rett også slett for å kunne få ladet våre mobiltelefoner.
Neste nivå i avfallshierarkiet er gjenvinning. Pilotanlegget er allerede i full gang med gjenvinning. Når Stena Recycling gjenvinner batterier får de ut over 95 prosent av det verdifulle materialet.
Sterkt «batterinettverk» på Romerike
Ingen forandrer verden alene.
– Vi har et fantastisk batterinettverk her på Romerike. Det må være en av regionene som er lengst framme i Europa, sier Furuseth, og viser til samarbeid med blant andre Institutt for energiteknikk (IFE), Forsvarets forskningsinstitutt, Nemko, Nordic Booster, Akershus Energi og mange flere.
All den kunnskapen forplikter. Nettverket og Stena Recycling jobber opp mot myndigheter for å få til best mulig vilkår for bærekraftige løsninger.
– Det handler blant annet om hvordan lover og regler utformes. For eksempel er det ingen som har tenkt på brukte batterier når regelverket ble utformet.