– Klimapartnere Østfold utgjør et viktig fellesskap. Det hjelper å være flere som står sammen i dialogen med myndighetene om behovet for mer fornybar energi og økt nettkapasitet, sier administrerende direktør i KRONOS Titan i Fredrikstad, Jan Klauset.
Klauset er utdannet ingeniør og opprinnelig fra Molde, men har vært østfolding i over 30 år. Først ved Borregaards anlegg i Sarpsborg, og de siste 20 årene hos KRONOS Titan på Øra-kaia i Fredrikstad.
Vi møter ham sammen med innkjøpssjef Tor Fiskerstrand, som har hatt stillingen i KRONOS Titan de siste sju årene. Før det arbeidet han i om lag 20 år innen sjømatindustrien.
Verdens første fabrikk for titandioksid
KRONOS Titan er den eneste fabrikken i Skandinavia som produserer titandioksid (TiO₂). Fabrikken i Fredrikstad ble etablert allerede i 1916, og var verdens første fabrikk for produksjon av TiO₂ gjennom sulfatprosessen.
Hele verdikjeden er tett knyttet til nordiske råvarer og energi. Ilmenitt-steinen hentes fra Titanias gruver i Sokndal i Rogaland og fraktes sjøveien til Øra-kaia, hvor den videreforedles gjennom en svært energikrevende prosess.
– Selv om mye av produksjonen i dag er automatisert, er hovedprinsippet i prosessen i stor grad det samme som da fabrikken startet opp i 1916, forklarer Klauset, og gir honnør til gründeren Gustav Adolf Jebsen som la grunnlaget for at bedriften kan feire 110 år i år.
Kronos Titan AS og Titania AS er datterselskaper av Kronos Norge AS, som gjennom det danske selskapet Kronos Denmark Aps er eid av amerikanske Kronos Worldwide Inc. Kronos Titan hadde en omsetning på omtrent 1,4 milliarder kroner og hadde 170 ansatte i 2025.
Titan fra Rogaland til Fredrikstad
Gjennom sulfatprosessen utvinnes titandioksid – et hvitt pigment med svært gode lysreflekterende egenskaper. Pigmentet brukes blant annet i maling, plast, papir og billakk, men også i produkter til vindmøller og skipsindustri.
– Titandioksid er det hvite pigmentet som gir best dekkevne og lysrefleksjon. Det er derfor helt avgjørende i en rekke produkter vi omgir oss med hver eneste dag, sier han.
Samtidig produserer fabrikken store mengder jernsulfat som biprodukt. Dette benyttes i renseanlegg over hele Norden.
Jernsulfat til millioner av mennesker
– Vi leverer jernsulfat nok til å rense vannet til rundt fem millioner mennesker i Skandinavia.
Klauset peker på at virksomheten også handler om sirkulærøkonomi og ressursutnyttelse.
– Hvert år bruker vi 5.000 tonn gjenvunnet skrapjern som inngår i produksjonen av jernsulfat. Det er både kortreist og geopolitisk gunstig. Samtidig reduserer det behovet for bruk av andre kjemikalier og gir et lavere klimaavtrykk.
Gjenvinner tusenvis av tonn skrapjern
Jernsulfatet beskriver han som en av bedriftens viktigste suksesshistorier. Jernsulfat var tidligere et avfallsprodukt.
– Rundt 120.000 tonn i året videreforedles nå til vannrenseprodukter. Dette startet vi med allerede på 1970-tallet, og i dag er KRONOS Titan Europas største produsent av råstoff til jernbaserte vannrensekjemikalier.
Brukt svovelsyre fra titanproduksjonen har siden 1980-tallet blitt brukt til å nøytralisere flyveaske fra forbrenning av kommunalt husholdningsavfall ved NOAHS anlegg på Langøya utenfor Holmestrand.
Fossil energi fortsatt nødvendig
Til tross for betydelig satsing på energieffektivisering og gjenvinning, er fabrikken fortsatt avhengig av fossil energi for å opprettholde produksjonen.
– Vi ønsker å komme over på utslippsfri produksjon, men i dag finnes det rett og slett ikke tilstrekkelig tilgang på strøm. Vi benytter naturgass, propan, noe strøm samt en god del energi fra avfallsforbrenningsanleggene til FREVAR og SAREN, men fremtiden vil likevel være svært krevende uten tilgang til rimelige alternativer til fossil energi, sier Klauset.
Han forteller at fabrikken årlig bruker mellom 350 og 400 GWh energi.
Strømkrisen ga sjokkregning
– Hovedutfordringen er at det i dag ikke er nok kapasitet i strømnettet, samt at det om få år trolig heller ikke er nok strømproduksjon i Norge til å erstatte dagens fossile energibruk. Tilgjengelig elektrisitet dekker knapt 20 prosent av vårt energibehov, det resterende må dekkes av Naturgass, Propan og damp fra forbrenningsanleggene på Øra. Dersom strøm fortsetter å være en mangelvare, med tilhørende høye strømpriser, vil det være vanskelig å opprettholde konkurransekraften i norsk industri over tid.
Konkurrerer mot fabrikker i Europa
Han peker samtidig på konkurransesituasjonen mot konsernets øvrige fabrikker i Europa.
– Fabrikken vår i Tyskland produserer eksempelvis sin egen strøm basert på gass fra Nordsjøen, til en kostnad på rundt 30 øre per kilowattime. Det sier litt om hvilke rammevilkår norsk industri konkurrerer mot internasjonalt i dag.
Klauset mener derfor energipolitikk rundt nettkapasitet og kraftproduksjon blir helt avgjørende for fremtiden til norsk prosessindustri.
– Klare for helelektrisk produksjon
– Vi er rigget for helelektrisk produksjon den dagen kraften er tilgjengelig. Uten tilstrekkelig nettkapasitet og konkurransedyktige kraftpriser vil det bli krevende å sikre videre industriutvikling i Norge, sier Jan Klauset.
