Klimapartnere Buskerud er del av Norges største klimanettverk, med over 500 partnere nasjonalt. Etter oppløsningen av Viken ble nettverket delt opp etter gamle fylkesgrenser – og Buskerud fikk sin egen enhet våren 2025.
– Ambisjonene øker. Nå skal vi blant annet samarbeide om å hente midler fra EU og delta i større internasjonale prosjekter, sier daglig leder Tor Peter Barfod.
Han leder nettverket i en 50 prosents stilling, ved siden av rollen som klimarådgiver i fylkeskommunen.
Oppstarten ble markert i april i fjor med en samling hos Fossen Utvikling, samtidig som en ny styringsgruppe kom på plass. Klimaregnskapssystemet, levert av Asplan Viak, ble videreført.
Vil gjøre klimatiltak til business
Klimapartnere skal være mer enn et nettverk. Målet er å gjøre klimatiltak konkrete, målbare – og lønnsomme.
– Vi skal utfordre bedriftene og hjelpe dem å ta riktige valg. Det handler om klimaregnskap, sertifiseringer og konkrete tiltak som faktisk virker, sier Barfod.
Nettverket arrangerer over 200 seminarer og webinarer årlig på landsbasis. Samtidig lanseres en ny, forenklet løsning for klimarapportering i mai 2026.
Ambisjonen er tydelig: Klimaarbeid skal bli en integrert del av forretningsutviklingen.
– Vi har bygget en «grønn løsningsbank» blant våre partnere. I den ligger mye til rette for både innovasjon og nye markedsmuligheter, sier han.
Strammere økonomi i fylket
Satsingen skjer i en ny økonomisk virkelighet.
Buskerud fylkeskommune har langt svakere inntektsgrunnlag enn før Viken-perioden. Blant annet er inntektene fra kraftselskapet Vardar borte.
– Det betyr mindre penger og et trangere handlingsrom, sier seksjonsleder for næring og klima, Janne Buhaug.
Samtidig peker hun på en annen strukturell utfordring: færre unge innbyggere gir lavere statlige overføringer over tid.
– Vi har kontroll på økonomien nå, men det er ingen tvil om at prioriteringene blir tøffere fremover.
Klimasatsing uten tydelig politikk
Til tross for strammere økonomi, står klima fortsatt høyt på agendaen – men uten en tydelig overordnet klimapolitikk.
– Vi har ikke én samlet klimapolicy, men vurderer løpende tiltak som er bærekraftige og samfunnsnyttige, sier Buhaug.
Hun trekker frem elektrifiseringen av Brakar-bussene som et eksempel.
– Klimaperspektivet trekkes inn i alle næringsoppdrag vi jobber med. Det tror jeg er veien å gå.
Samtidig er hun tydelig på at Klimapartnere må levere verdi:
– Den dagen nettverket ikke dekker behovet til partnerne, vil det også opphøre.
Ber næringslivet ta større ansvar
Barfod erkjenner at nettverket er avhengig av både offentlig støtte og betalingsvillige medlemmer. Likevel mener han næringslivet selv må ta en større del av ansvaret.
– Vi må løfte sirkulærøkonomi langt høyere. Norge ligger helt i bunnen internasjonalt, med bare rundt to prosent sirkularitet, sier han.
For Klimapartnere Buskerud handler veien videre om å koble klima og konkurransekraft tettere sammen.
– Klarer vi å være en relevant rådgiver og koble bedriftene til konkrete løsninger, har vi en tydelig rolle. Hvis ikke, blir vi irrelevante.
