Miljøskadelige vinduer blir nyttig råstoff

FREDRIKSTAD: På Øra skapes det daglig enorme verdier gjennom gjenvinning.

– De ørsmå glassbitene ender til slutt opp som råstoff til produksjonen av glassvatt hos Glava i Askim, forteller daglig leder Ronny Andresen.
– De ørsmå glassbitene ender til slutt opp som råstoff til produksjonen av glassvatt hos Glava i Askim, forteller daglig leder Ronny Andresen.

Det blåser visstnok alltid på Øra og lufta er ikke alltid like frisk, men her ute blant alskens avfall skapes det daglig enorme verdier gjennom gjenvinning av ulikt slag.

Norsk Gjenvinning avdeling glass har siden første januar 2015 sørget for at så godt som hele de gamle vinduene kommer til nytte - enten som varmeenergi eller som råstoff i produksjonen av glassvatt.

– Når karmene er brent og glasset kjørt til Glava i Askim er det bare asken igjen, sier daglig leder Ronny Andresen.

Han beskriver anlegget på Øra som selve spydspissen i den sirkulære økonomien, hvor målet er så høy grad av gjenbruk som mulig. Her gjenvinnes både gamle vinduer og glass fra kondemnerte biler.

– Det må man kalle kortreist råstoff, konstaterer Andresen og forteller at fremskrittene innenfor gjenvinning av glass har vært betydelige de siste årene. Tidligere ble de PCB-holdige vinduene kjørt til Finland hvor både glass og karm ble brent uten at man fikk noe annet enn varmeenergi tilbake.

Miljøgift

Fra 1965 til og med 1979 ble miljøgiften PCB benyttet i vindusproduksjonen. Den ble erstattet av klorparafin og eftalater som er mindre skadelige, men fremdeles miljøgifter som krever forsvarlig håndtering, sier Andresen. Det er fugemassen i vinduene som kan inneholde PCB. Så lenge vinduet er i bruk er det helt ufarlig, men når vinduet skiftes stilles det krav til håndteringen av den miljøskadelige fugemassen

– Myndighetene krever at PCB skal brennes og uskadeliggjøres i høytemperaturanlegg på rundt 1100 grader. Slike anlegg finnes ikke i Norge. Derfor sendes karmene til Danmark. Karmer med Klorparafin og eftalater ender i forbrenningsanlegget på FREVAR - et anlegg som har alle nødvendige godkjenninger og tillatelser på plass, forteller Andresen.

–Vi er underlagt et strengt kontrollregime med både revisjon fra Miljødirektoratet og strenge rapporteringskrav, sier Andresen og legger til at alle de ti ansatte er grundig kurset for å inneha kompetansen som kreves for korrekt håndtering av glasset.

Volum

Norsk Gjenvinning avdeling glass flyttet fra Kongsvinger til Øra første januar 2015. Etableringen i Fredrikstad skapte ti nye arbeidsplasser.

I dag leverer bedriften om lag 7 500 tonn glass i året til Glava i Askim, men potensialet er vesentlig høyere. Om noen år ønsker Norsk Gjenvinning å kunne dekke hele Glavas behov for råstoff på rundt 20 000 tonn.

– I tett samarbeid med Glass- og fasadeforeningen ønsker vi å øke bevisstheten på glassets gjenvinningsegenskaper. I tillegg begynner mange av de store glassfasadene som har blitt benyttet på næringsbygg i storbyene å bli modne for utskifting, sier Andresen og legger til at søppelbegrepet er dødt og begravet i avfallsbransjen.

– Vi kaller det bare råstoff. For det er jo alltid noen som kan bruke det vi før bare gravde ned, og stadig nye bruksområder kommer til. Vi jobber i en bransje i rivende utvikling, avslutter Andresen.

Les mer om PCB-vinduer på www.rute-retur.no


Norsk gjenvinning, avdeling Glass

Habornveien 64
1630 Fredrikstad

09700

www.norskgjenvinning.no