Gjenvinning av ett tonn stål gjør at hele 1,4 tonn jernmalm, nesten ett tonn kull, og 300 kilo kalkstein kan forbli der det har ligget i naturen i uminnelige tider.
Visste du at 70 prosent av alt stålet som noen gang er laget, fortsatt er i bruk? Og at det samme tallet for aluminium er hele 75 prosent? Mye av årsaken finner vi på Stena Recyclings anlegg på Frogner. Gjenvinningsbedriften får hver dag inn tonnevis med avfall. Det vil si, det de fleste av oss ser på som avfall. For Stena Recycling er det en verdifull ressurs både for økonomien, men særlig for klima og miljø.
– Vi skåner naturen for utvinning av jomfruelige råvarer, forteller en fornøyd prosjektleder for jern og metall, Mads Borgen, ved gjenvinningsbedriften. - Vi vet at enkelte råvarer kommer tilbake i forringet kvalitet fra gjenvinning. Det gjelder ikke metall.
– Metallets kvalitet blir ikke redusert i gjenvinningsprosessen, men kan brukes uendelig mange ganger og er derfor en viktig ressurs, forteller Mads Borgen. Det monner.
I Norge kildesorterer vi nok metallemballasje til å lage 300 000 sykler årlig. En, eneste gjenvunnet boks med makrell i tomat sparer CO2 tilsvarende halvannen kilometer bilkjøring.
Tar imot alt av metall
Stena Recycling på Romerike spiller en viktig rolle i utviklingen av gjenbrukssamfunnet. Selskapet legger til rette for gjenvinning av jern, aluminium, kobber og en rekke andre metaller. Slik unngår man å tømme naturen for råstoffer som følge av gruvevirksomhet og raffinering.
– For eksempel fører gjenvinning av ett tonn stål til at hele 1,4 tonn jernmalm, nesten ett tonn kull, og 300 kilo kalkstein rolig kan forbli der det har ligget i naturen i uminnelige tider.
Bruk av skrapstål istedenfor nye råvarer reduserer CO2-utslippet med 58 prosent.
– Å bruke gjenvunnet stål til å lage nytt stål reduserer luftforurensningen med 86 prosent, vannforbruket med 40 prosent og vannforurensningen med 76 prosent.
Stor miljøgevinst på aluminium
Framstilling av aluminium er en av norsk næringslivs store suksesshistorier. Men nytt aluminium er svært energikrevende og derfor dyrt i en tid der vi alle ser at strømregninga vokser.
– Vi sparer 95 prosent av energien sammenlignet med å fremstille aluminium av ny malm. Det er derfor helt essensielt å gjenbruke jern og metaller. På den måten sparer vi både energi og jordens ressurser, sier Mads Borgen.
Stenas ansatte sorterer nidtid de ulike kvalitetene av aluminium, kobber og stål. Dette presses sammen til kuber, som deretter smeltes til gjenbruk.
– Mye at metallet vi omgir oss med til daglig kan nylig ha vært en kube på Stena Recyclings gjenvinningsanlegg på Frogner.
I aluminiumens tilfelle har det da vært en tur innom Stenas anlegg i Älmhult i Sverige, før det selges til kunder som foredler det til ulike typer produkter.
– Vi må alle gjenvinne det som kan brukes om igjen, særlig gjelder dette virksomheter som bruker store mengder metall og farlig avfall.
I dag gjenvinner vi 75 prosent av all metallemballasje. 39 prosent av dette kommer fra kildesortering, viser en rapport fra Avfall Norge.
– Dette er sirkulær økonomi i praksis.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bildet: Ved gjenvinning unngår man å tømme naturen for råstoffer som følge av gruvevirksomhet og raffinering.
Ny forskrift fra nyåret
Det tas stadig nye skritt mot fornybarsamfunnet. Fra 1. januar i år trådte nye regler om kildesortering av avfall i kraft. Målet er å sikre at vi alle kildesorterer og materialgjenvinner mer av avfallet vårt.
– Det nye er at fra i år skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut. Offentlige og private virksomheter og institusjoner som lager husholdningslignende avfall og landbruksplast, skal også sortere ut dette.
Dette avfallet skal materialgjenvinnes eller gjøres klart for ombruk. Avfallsforskriften pålegger alle bedrifter med mer en ett kilo farlig avfall å levere dette inn til et godkjent mottak minst en gang per år.
– I dag har de fleste store virksomheter sine egne beholdere eller containere til håndtering av glass- og metallemballasje.
Betaler for det de tar imot
Stena tar imot nærmere 20 000 tonn jern og andre metaller i året. Produkter fra annet gjenvunnet metall gjør jobben med å foredle det.
– Vi bruker både magneter og kraftige metallsakser. Disse klipper opp alt fra mindre enheter til tunge jernbanesviller og stålbjelker.
Alt dette sendes til smelteverket Celsa i Mo i Rana. For å at det skal smeltes om må det kuttes først.
– Smelteovnen har ikke uendelig format, så vi kutter det opp til halvannen meters enheter.
Gjenvinningsbedriften går i tett dialog med kundene om hvordan akkurat deres bedrift kan resirkulere på best mulig måte. Gevinsten på klimagassutslipp er uvurderlig. For eksempel kan man lage 20 aluminiumsbokser til drikkevarer av resirkulert materiale med det samme energien som kreves for å lage én ny. De som leverer mest er entreprenører, jernbanesektoren og industrien på Østlandet. Det er ikke bare miljøet og gjenvinningsbedriften dette lønner seg for. De som leverer får også betalt.
– Det er mange som ikke har fått med seg at vi betaler for metallene vi får inn, forteller Borgen.
Stena Recycling AS
Tretjerndalsvegen 70, 2017 Frogner
63 86 86 00
www.stenarecycling.no
