Over 11.000 barn bor i dag i fosterhjem, samtidig øker dette behovet stadig. Mange har nok selv tenkt tanken på å bli fosterforeldre, uten å ta steget helt ut. Så hva innebærer det egentlig?
Over 11.000 barn bor i dag i fosterhjem, samtidig øker dette behovet stadig. Mange har nok selv tenkt tanken på å bli fosterforeldre, uten å ta steget helt ut. Så hva innebærer det egentlig?
Hver for seg hadde Roger og Marielle tenkt på å ta til seg et fosterbarn. En ferie i Afrika og et besøk på et barnehjem der hadde gjort inntrykk. En dag satt Roger i kø bak en buss på vei fra jobb. Hele bakparten av bussen var dekket av reklame for Fosterhjemstjenesten.
– Jeg satt vel bak den reklamen en halvtime og virkelig reflekterte rundt det hele, veide for og imot. Da jeg kom hjem tok jeg det opp med Marielle, som straks ble med på tankegangen. Vi tok så raskt kontakt med Fosterhjemstjenesten, og begynte på kurs.
Hvordan bli fosterhjem?
Alle som er interessert i å bli fosterforeldre, eller vite litt mer om det, kan ta kontakt med Bufetat. Der får du kontakt med en rådgiver som både gir informasjon og råd om hvordan dette foregår og hva man selv må gjøre.
Aktuelle familier får tilbud om kurs som gir god opplæring samtidig som det er en fin måte å finne ut om det å være fosterhjem er noe for deg eller dere, forklarer Barbro Helene Kjørvik, teamleder for rekruttering og opplæring i Bufetat, region Øst.
Roger beskriver hvordan de opplevde dette:
– Kurset var helgesamlinger, så det var enkelt å kombinere med jobb. Først og fremst blir du godt kjent med deg selv og partneren din gjennom å fylle ut en såkalt “livsbok” med forskjellige temaer; Om blant annet oppvekst, samliv og hvordan du er som forelder. Det er viktig å være ærlig, og for oss bekreftet vel prosessen at dette var noe vi virkelig ønsket å gjøre. Mens andre par på samme kurs innså at de ikke var klare eller ikke passet til det. Det er det fine og trygge ved det; man kunne først sette seg virkelig godt inn i det før man bestemte seg for om dette var noe man ville eller ikke.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Første møtet
Selv har Roger og Marielle tre barn fra før; på 9, 12 og 15 år. De hadde derfor et ønske om å få et barn som var yngre enn egne barn, både av hensyn til den som skulle komme og egne barn. Ikke lenge etter kurset fikk muligheten.
– Vi var jo veldig spente, og fikk høre etterpå at “Daniel” sto og trippet av glede og spenning før første møte, som var i et beredskapshjem. Vi trippet like mye vi. Han var seks år og vi kjente jo straks at vi hadde et sterkt ønske om å ta vare på han.
– Det første møtet var kun med oss voksne, neste besøk var barna våre også med på, da møttes vi ute på en fotballplass og både vi og barna lekte og fikk god kontakt. Vi hadde selvfølgelig snakket med våre egne barn i forkant, de visste hva som skulle skje og gledet seg veldig.
– Hele overgangen tok 20 dager fra det første møtet til han flyttet hjem til oss, med stadige møter oss i mellom. “Daniel” hadde i disse dagene en tegnet kålorm på veggen med en lapp for hver dag, der han fjernet en lapp om dagen. På den måten visste han når han skulle flytte til oss.
Barn og fosterforeldre med historie
Man vet jo aldri alt om barn som av forskjellige grunner ikke kan bo med sine biologiske foreldre. Og heller ikke hva de bærer på, hvordan de vil reagere på prosessen.
– Alle er forskjellige, og derfor ønsker vi også alle typer fosterforeldre. Gjerne de som har levd litt, og hatt sine opplevelser selv. Det er en grundig prosess i å matche type fosterforeldre med riktig barn, for å gi barnet de beste muligheter.
“Daniel” hadde et godt sovehjerte, så fra første kvelden i ny familie sovnet han tidlig på kvelden og sov godt til dagen etter. Barna fant fort tonen, som barn ofte gjør.
– Men han viste ingen følelser, uansett om han slo seg eller ble lei seg. Det kunne renne tårer, men han søkte ikke trøst eller lagde noen lyd. Så skjedde det noe, en kveld få uker etter at han kom til oss. Jeg satt og leste for han på sengekanten - også slo han meg plutselig, helt uten forvarsel. Jeg reagerte ikke, men fortsatte å lese. Da slo han meg igjen. Jeg forholdt meg helt rolig, men sa at jeg kom til å gå om han gjorde det igjen. Nytt slag. Jeg reiste meg opp og gikk sakte mot døren, åpnet den og begynte sakte å lukke den. I det jeg skulle lukke den helt, begynte han å hulke og fikk en voldsom reaksjon. Jeg holdt rundt han og trøstet. Siden den dagen kalte han meg pappa.
Bli kjent med
For at barn og ny familie skal bli kjent med hverandre og knytte bånd kan fosterforeldre bli “frikjøpt”.
– I noen tilfeller gis det mulighet til at foreldre kan være hjemme med barnet. De blir da frikjøpt fra sin vanlige jobb. I Roger og Marielles tilfelle valgte de og dele dette 60/40, ikke minst fordi Rogers jobb allerede førte til at han ofte var hjemme sammen med barna på dagtid.
Det er mange faktorer som spiller inn, ikke minst i en familie som allerede teller fem, der alle har sine behov og måter å reagere. Da er det godt å ha tid til alle barna.
– Der vil jeg si at fosterhjemstjenesten har vært veldig gode med å matche oss og “Daniel”. Han er for lengst en i søskenflokken, de leker og krangler som alle andre søsken, og alle barna påtar seg forskjellige roller. Samtidig er det trygt og godt å ha en veileder jeg kan støtte meg til og ringe til når som helst.
En å være trygg hos
I Norge bor over 11.000 barn og unge i fosterhjem, og behovet for nye fosterhjem øker for hvert år. Fosterforeldre gjør en viktig innsats for barnas fremtid, samtidig som det gir mye glede tilbake.
– For barna handler det ofte om å ha noen som hjelper til med leksene, som følger på fotballtrening og heier fra sidelinja. Noen som sier “god natt” og gir trygghet. En god oppvekst varer livet ut, og for mange utgjør fosterfamilien forskjellen.
– Om jeg skal gi råd til andre som ønsker å bli fosterforeldre vil jeg først og fremst si at det er viktig at du og partneren er enige og vil dette sammen. Samtidig vil jeg oppfordre til å være med på kurs om du er usikker. Der blir du kjent med deg selv, din partner og en forståelse for om dette er noe for deg eller ikke. Selv vil jeg si at jeg er en helt vanlig pappa, og har bare vært meg selv gjennom hele prosessen. Det er ikke “superforeldre” som ønskes her.
Barnet i denne saken er anonymisert.
Bufetat region Øst
Fosterhjemtjenesten Akershus
466 16 209
