Avgangselever fra grunnskoler i Østfold har nå tatt sine utdanningsvalgvalg. Nær 1.400 av dem søker læreplass – fordelt på 125 ulike lærefag, og skal matches med godkjente lærebedrifter.
– En stor kabal å legge, og vi trenger flere lærebedrifter, forteller Læreplassjegere Katrine Gustavsen, Hans-Einar Rustøy Hansen og Rina Østenby-Thorkildsen.
Alle læreplassjegerne har selv fagbrev, og føler det svært meningsfullt å føre andre til fagutdannelse.
Læreplassjegerne er et initiativ i Østfold fylkeskommune med fokus på å sikre alle med ungdomsrett en læreplass. Læreplassjegerne har bred kjennskap til det lokale næringslivet, og samarbeider tett med fag– og interesseorganisasjonene både på næringslivets og arbeidstakernes side. Østfold fylkeskommune er selv en stor lærebedrift, og har meldt inn behov for 36 læreplasser.
Enkel prosess å bli en lærebedrift!
En forutsetning for å kunne ansette en lærling, er at bedriften er godkjent som lærebedrift. Det er en enkel øvelse, påpeker de.
– Vi er alltid på jakt etter å rekruttere nye lærebedrifter, som et ledd i arbeidet med å formidle flest mulig lærlinger. Det er flere måter å løse opplæringsløpet på, og fordelene for bedriftene er som regel langt større enn hva det krever. Lærebedrifter som har tegnet lærekontrakt med lærlinger, mottar også tilskudd for opplæringen.
Det er spesielt innen de nye lærefagene det er stort behov for flere lærebedrifter, forteller de, og nevner utdanninger som medieteknikk, medieproduksjon, IT-utviklere, dronefaget og dyrefaget som eksempler.
– Ofte er det små foretak som er aktuelle for disse fagkompetansene, og mange har en oppfatning om at det er en krevende prosess å bli godkjent som lærebedrift. Vår oppfordring, er å ta kontakt for en uformell prat. Vi kommer gjerne innom for å kartlegge muligheter og hva som skal til for å bli lærebedrift.
Nå kan du sikre bedriften framtidig fagkompetanse
I fjor ble 83,5 prosent av søkerne i Østfold formidlet til læreplass, og Læreplassjegerne har lagt lista enda litt høyere i år.
– Skal vi lykkes, er vi avhengig av at bedriftene er villige til å åpne dørene for dem. Vi er spente på hvordan det slår ut i år, i en tid hvor spesielt byggenæringen har vært preget av stillstand i markedet.
De minner samtidig på viktigheten av å sikre framtidig rekruttering for bedriftene gjennom lærlingordningen, og håper og tror at markedssituasjonen ikke i for stor grad vil gjøre seg utslag i inntaket av lærlinger og lærekandidater. Jo færre lærlinger som blir formidlet, desto større blir konkurransen om fagkompetansen når markedet tar seg opp igjen. Et kompetansegap det tar lang tid å tette.
– Allerede i dag er det flere bransjer som sliter med å få tak i faglærte, og innen 2035 kan Norge komme til å mangle 90.000–100.000 fagarbeidere, viser prognosene. Om det er mange som ikke får læreplass ett år, fører det gjerne til færre søkere året etter. Det er verdt å ta inn over seg.
Øvrige fordeler ved å ta inn lærlinger
- Bedriftene får mulighet til å håndplukke lærlinger som har de menneskelige kvalitetene som passer miljøet på arbeidsplassen, og har deretter to års læretid på å forme dem i tråd med bedriftens filosofi og verdigrunnlag
- Bedriftene får et konkurransefortrinn ved offentlige anbud, hvor nettopp lærlinger ofte er et krav for å være aktuell
- Å få inn ungdom med nye impulser, bidrar til å utvikle bedriften i riktig retning. Lærlingen lærer faget av erfarne fagfolk, og fagfolkene opplever kanskje nye måter å tenke eller jobbe på
- Du tar et viktig samfunnsansvar
Det er ikke er krav til at lærlinger skal få fast stilling etter endt læretid. Men mange lærekontrakter ender i faste stillinger, nettopp fordi bedriftene får god tid til å danne seg et bilde av hvilken ressurs lærlingene i løpet av disse to årene.
Artikkelen fortsetter nedenfor
Rekordhøy søknad til yrkesfag
Norge trenger flere framtidige fagarbeidere. Derfor gleder Læreplassjegere Katrine Gustavsen, Hans-Einar Rustøy Hansen og Rina Østenby-Thorkildsen over at over halvparten av alle som har søkt videregående skole til høsten, har yrkesfag som førsteønske.
– Med et fagbrev, har de unge masse muligheter for en spennende yrkesvei videre. Det er et verdipapir de alltid vil kunne få bruk for og som de kan bygge videre på – for eksempel via fagskole eller realkompetanse mot et mesterbrev. Ikke minst er utsiktene til en givende og godt betalt jobb veldig god!
Blant guttene har 59 prosent et yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske på VG1, mens 45 prosent av jentene har et yrkesfag som førsteønske. Det er 2 prosentpoeng flere enn i fjor, og den høyeste andelen siden 2012.
Sammenlignet med i fjor, søker en større andel av jentene helse- og oppvekstfag, frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, og færre søker studiespesialisering, viser tallene fra Utdanningsdirektoratet.
Søkningen til teknologi- og industrifag øker mest, mens bygg- og anleggsteknikk går mest ned av yrkesfagene. Det er færre søkere til læreplasser i helse- og oppvekstfag for tredje år på rad.
– Søk på flere fag!
Et tips fra Læreplassjegerne til de som skal finne seg en læreplass, er å søke på flere fag det kan være lettere å få læreplass i.
– Har du eksempelvis valgt elektriker kan det være lurt å søke læreplass i andre lærefag som energimontørfaget eller telekommunikasjonsmontørfaget i tillegg.
De oppfordrer også de unge til å ta kontakt med lærebedrifter de er interessert i selv, gjerne så tidlig som mulig. Det er konkurranse om plassene, minner de på.
Tenker du på å bytte helt retning er det allikevel mulig for deg å søke læreplass, men da må du selv finne bedriften som vil ta deg inn. Læretiden blir utvidet for å erstatte de programfagene du mangler fra VG2 og du må ta en skriftlig eksamen som erstatter programfagene.
– Det meste er mulig. Det handler bare om å finne den beste veien til målet. Vi er her for å hjelpe deg å finne retningen!
