Ny innpakning – samme gode innhold!

Akershus trenger flere lærebedrifter – nå

Søkertallene til læreplass øker kraftig i Akershus, samtidig som behovet for nye lærebedrifter er større enn på lenge. Av fylkets tre regioner er det Romerike som nå har det mest prekære behovet.

Bilde fra Læreplassjegerne
Rekordmange tar fagutdanning i Akershus, men fylket skriker etter lærebedrifter, sier Trond Pettersen.

Det er et økende gap mellom ungdommer og voksne som ønsker å ta fag- eller svennebrev – og bedrifter som kan gi dem muligheten.

– Søkingen til yrkesfag på Romerike er stor, og vi ser en økning på nærmere 200 elever til Vg1 fra 2025 til 2026. Det er veldig gledelig. Samtidig vet vi at etterspørselen etter fagarbeidere er betydelig i mange bransjer, og stadig flere bedrifter ser at veien til å sikre seg fagkompetanse går gjennom å ta inn lærlinger, sier Olav Horne, leder for fag- og yrkesopplæring i Akershus fylkeskommune.

Til sammen har 2.252 personer søkt læreplass i år. Av disse har 1.924 ungdomsrett, 150 kommer fra andre fylker, mens 148 søkere ikke har ungdomsrett.

Stort behov i flere bransjer

I Norge finnes det nærmere 200 ulike lærefag. I Akershus er det behov for nye lærebedrifter i mange bransjer, men særlig stort behov innen elektro-, bygg- og anleggsfagene. Samtidig øker etterspørselen innen utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon.

Her er det behov for læreplasser innen:

  • IT-driftsfaget
  • IT-utviklerfaget
  • grafisk produksjonsteknikk
  • innholdsproduksjonsfaget
  • mediedesignerfaget
  • medieteknikkfaget
  • profileringsdesignfaget

– Med andre ord trenger Akershus flere virksomheter som åpner døren for lærlinger. Selv om enkelte bransjer opplever lavkonjunktur, er behovet for fagarbeidere relativt konstant, sier Trond Pettersen.

Pettersen er en av 33 ansatte i fagopplæringen i Akershus fylkeskommune. Han er tidligere murermester, og har ti års erfaring som yrkesfaglærer innen murer- og byggfagene.

Et strategisk rekrutteringsgrep

Mange ungdommer og voksne i fylket står klare til å ta fagbrev. Uten lærebedrifter stopper imidlertid mulighetene opp. For næringslivet kan lærlinger samtidig være et viktig rekrutteringsgrep.

– Det er ufattelig inspirerende å jobbe med ungdom og utdanning. Dessuten er jobben vi gjør viktig for å hindre frafall og utenforskap. For mange elever er læreplassen første steg inn i arbeidslivet, og for bedriftene utgjør lærlingene fremtiden, sier Pettersen.

Å ta inn lærlinger gir virksomheter tilgang på ny kompetanse, økt kapasitet i hverdagen og muligheten til å utvikle fremtidige fagarbeidere i egen bedrift.

Bedriften står også fritt til å ansette lærlingen etter endt læretid, og mottar samtidig økonomisk tilskudd fra fylkeskommunen til opplæringen.

– For mange virksomheter har lærlinger derfor blitt en strategisk investering i fremtidig kompetanse, sier Pettersen.

Får støtte gjennom hele løpet

Bedrifter som ønsker å bli lærebedrift kan knytte seg til et samarbeidsorgan – tidligere kalt opplæringskontor. Disse bistår blant annet med rekruttering, oppfølging av lærlinger og faglig støtte gjennom læretiden.

Selve godkjenningen som lærebedrift må likevel søkes av virksomheten. En samarbeidsavtale med et slikt organ kan legges ved søknaden.

Selv virksomheter som ikke dekker hele læreplanen alene kan ta inn lærlinger. Opplæringen kan deles mellom flere lærebedrifter eller organiseres gjennom et samarbeidsorgan.

For Akershus betyr hver ny lærebedrift flere muligheter for unge som vil inn i arbeidslivet – og flere fagarbeidere til regionens næringsliv.

Bedrifter som ønsker mer informasjon eller vurderer å bli lærebedrift, kan ta kontakt på:

FAKTA: Fire krav for å bli lærebedrift

For å bli godkjent må virksomheten oppfylle fire hovedkrav:

  1. Kunne gi opplæring etter læreplanen
    Bedriften må ha relevante arbeidsoppgaver, utstyr og produksjon slik at lærlingen får opplæring i faget. Dersom hele læreplanen ikke dekkes internt, kan dette løses gjennom samarbeid med andre lærebedrifter eller et samarbeidsorgan. Opplæringen må kunne foregå på norsk.

  2. Ha faglig ansvarlig og instruktør
    Faglig ansvarlig må ha fag- eller svennebrev, minst fem års relevant erfaring eller annen relevant utdanning. Instruktøren har det daglige ansvaret for lærlingen. Fylkeskommunen tilbyr gratis kurs for begge roller.

  3. Lage en opplæringsplan
    Planen skal vise hvordan bedriften dekker målene i læreplanen og hvordan lærlingen følges opp gjennom arbeidsoppgaver, vurderinger og samtaler.

  4. Søke om godkjenning
    Søknaden må blant annet inneholde dokumentasjon på kompetansen til faglig ansvarlig, bedriftens opplæringsplan, kontaktinformasjon til faglig leder og eventuell samarbeidsavtale.

Når godkjenningen er på plass, kan virksomheten rekruttere og ansette lærlinger. Samarbeidsorgan kan bistå med arbeidsavtale og lærekontrakt.