Ord og uttrykk
En kort, men relevant ordliste som forklarer utfall, satsflate, innholdsmarkedsføring osv.
- Brødtekst
- Byline
- Ingress
- Innholdsmarkedsføring
- Kolofon
- Mellomtittel
- Oppløsning (lavoppløst / høyoppløst)
- Satsflate
- Skjærekant
- Tittel
- Typografi
- Utfall / utfallende
Brødtekst
Artikler deles inn i tre hoveddeler: Tittel (overskrift), ingress (kort innledning) og brødtekst (selve artikkelteksten). Artikler som er lange nok til å bli delt opp i avsnitt får mellomtitler mellom avsnittene.
Byline
Navnet på journalist (eller tekstforfatter) og eventuelt fotograf kalles byline. (Eng. utt. "bailain")
Ingress
Artikler deles inn i tre hoveddeler: Tittel (overskrift), ingress (kort innledning) og brødtekst (selve artikkelteksten). Artikler som er lange nok til å bli delt opp i avsnitt får mellomtitler mellom avsnittene.
Innholdsmarkedsføring
Artikler eller annet innhold som er finansiert av den det handler om, og som oftest er utformet på en måte som gjør at det passer inn og ser likt ut som resten av innholdet.
Innholdsmarkedsføring er mer informasjonsbasert og fyldigere, i motsetning til annonser.
Innholdsmarkedsføring produseres nesten utelukkende av seriøse journalister. I magasinet Næringsliv er det journalister med lang erfaring fra nyhetsmedier/dagspresse som skriver innholdet.
Flere ledende medier har egne avdelinger i redaksjonen som arbeider med innholdsmarkedsføring. Det viser at mediene satser på innholdsmarkedsføring fordi det fungerer og er blant nåtidens og fremtidens viktigste grep innen profilering, merkevarebygging og markedsføring.
Kolofon
Informasjon om hvem som står bak produksjonen og utgivelsen av en trykksak.
Tradisjonelt en tekst i bøker som omhandler publikasjonens «tilblivelse og historie», trykkested, kopibeskyttelse osv. Kolofonen står som regel på tittelsidens bakside (i vårt tilfelle er dette alltid på side 2).
Mellomtittel
Artikler deles inn i tre hoveddeler: Tittel (overskrift), ingress (kort innledning) og brødtekst (selve artikkelteksten). Artikler som er lange nok til å bli delt opp i avsnitt får mellomtitler mellom avsnittene.
Oppløsning
Fysisk bildekvalitet. Alle bilder, enten de er på skjerm eller papir, består av et antall små farvede prikker (piksler) som til sammen utgjør det bildet vi oppfatter.
På skjerm kan det være relativt få og store piksler uten at vi merker forskjellen, men når en trykkemaskin skal overføre dette til papir, må den ha et enormt antall piksler for å kunne gjengi det samme bildet uten at det blir uskarpt eller kornete.
Oppløsning måles i PPI (piksler per inch/tomme) eller det gammeldagse DPI (dots per inch). På skjerm anbefales det at bilder har oppløsning på 72 PPI (piksler per tomme), mens på trykk anbefales minimum 300 PPI for å være sikker på at optimal kvalitet ivaretas.
Et bilde med få piksler kalles lavoppløst eller lavoppløselig, og et med mange piksler kalles høyoppløst eller høyoppløselig.
Bilder og grafikk (f.eks. logoer) som hentes fra en nettside er laget ekstra små (72 PPI) for å lastes fort i nettleseren, og er ikke under noen omstendighet akseptable for trykk på papir.
En del moderne mobilkameraer skryter av høyt antall megapiksler (mange piksler med stor tetthet). Det er ikke dermed sagt at bildene fra disse kan trykkes, ettersom optikken, bildebrikken, lyssensoren osv. på de fleste telefoner fortsatt er like små som før. Det eneste disse oppnår, er at piksler grupperes og blir helt like de som ligger ved siden av, og bildet fremstår som om det var færre piksler. Derfor kan noen mobilbilder innimellom brukes på trykk, men de aller fleste kan ikke det, de er helt enkelt lavoppløselige selv om de består av ekstremt mange piksler.
Satsflate
Satsflaten er det området på en side som er avsatt til innholdet, altså hele siden minus marg.
Når en annonse ikke skal være heldekkende/utfallende, må den tilpasses satsflaten.
Alle aviser, blader og andre trykksaker har en satsflate, men den vil sjelden være lik hos alle. Uten satsflate, ville tekster og bilder ligge helt ut til kanten, og det hadde blitt både uleselig og ganske rart å se på.
I Næringsliv har vi en fast marg på 12 mm inn mot midten, 15 mm mot ytterkanten og mot bunnen, og 25 mm mot toppen av siden. Et A4-ark måler 210 x 297 mm. Ved å trekke fra størrelsen på margene får vi størrelsen på satsflaten, som i vårt tilfelle blir 183 x 257 mm.
Skjærekant
Kanten rundt arket som skjæres bort etter trykking.
Trykkemaskiner blir mer og mer treffsikre, og standard skjærekant er redusert fra 5 millimeter tidligere, til 3 millimeter i dag. Alle utfallende annonser (annonser som skal dekke hele siden ut til kanten, må derfor være A4 pluss tre millimeter i alle retninger. Et A4-ark måler 210 x 297 millimeter, så utfallende annonser må være minimum 216 x 303 millimeter.
Tittel
Artikler deles inn i tre hoveddeler: Tittel (overskrift), ingress (kort innledning) og brødtekst (selve artikkelteksten). Artikler som er lange nok til å bli delt opp i avsnitt får mellomtitler mellom avsnittene.
Typografi
Plassering og utforming av tekst og tilhørende bilder på en side i aviser, magasiner, bøker el.l.
Utfall / utfallende
Når en annonse skal fylle hele arket ut til kanten, må den være større enn selve arket og ligge noen millimeter over kanten i alle retninger. Dette kalles utfall, og annonsen kalles utfallende.
Trykkerier jobber alltid med papir som er større enn sluttproduktet, og har en ekstra kant rundt som maskinene kan gripe tak i. På den måten kan de trykke på hele A4-flaten, og gripe papiret utenfor det trykte området. Etterpå blir den ekstra kanten skåret av. Hvis annonsen er nøyaktig så stor som A4-arket, vil det kunne bli hvite kanter rundt, ettersom skjæringen aldri vil være 100 prosent presis langs alle kanter på alle sider hver gang. Kanten rundt kalles skjærekant.