Kronos Titan er Skandinavias eneste produsent av titandioksidpigmenter, som er et viktig råstoff for fremstilling av maling, plast og papirprodukter. Bedriften på Øra i Fredrikstad har 170 ansatte og er tilsluttet Kronos Worldwide.

I tillegg til hovedproduktet titandioksid, produserer fabrikken ca. 140.000 tonn pr. år med biprodukter (jernsulfat) som har flere viktige bruksmåter. Blant annet til å sørge for rensing av drikke- og avløpsvann fra fem millioner mennesker i Skandinavia. Reststoffet tynnsyre brukes til å nøytralisere flyveaske fra forbrenningsanlegg, inklusiv FREVAR og Kvitebjørn Bio-El på Øra.

Høyt energiforbruk

Titandioksid fremstilles av knust ilmenitt, en titanholdig, jernrik bergart som går gjennom en rekke energikrevende kjemiske prosesser i fabrikken. Det ferdige produktet er et pulver som blant annet brukes som hvitfarge og dekkevne i alt fra maling til plast og papir verden over.

Klauset  forteller at fabrikken forbruker 1 GWh energi per døgn. Det meste er basert på damp fra de to forbrenningsanleggene på Øra, FREVAR og SAREN Energy BIO-EL, samt naturgass fra Gasum.

– Vi har i mange år vært i dialog med myndighetene og nettaktørene om å få tilgang til mer elektrisitet, men må vente minst til 2030 innen det kan bli en realitet. I mellomtiden må vi fortsatt belage oss på å bruke fossil energi om vi vil eller ei. 

 Han påpeker samtidig at de selvsagt ikke har lagt bærekraftsarbeidet på is av den grunn. Kronos Titan har lenge hatt et sterkt fokus både på energieffektviserende tiltak og forbruksreduksjon av vann. 

 – De siste fem årene har vi investert rundt 100 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr både for å kunne øke produksjonen og redusere energiforbruket. Resultatet er en energibesparelse på 10 prosent, som er en betydelig mengde i vår målestokk.  

 Økende etterspørsel etter bærekraftsdata

 95 prosent av Kronos Titans produkter eksporteres ut av landet. Det vil si at de konkurrerer internasjonalt, inkludert  mange markeder som ikke har det samme klimafokuset som i Europa. Likevel merker de en generell økende etterspørsel etter bærekraftsdata.

 – Men det er ikke avgjørende. Det er fortsatt pris og kvalitet som er salgsutløsende. For selv om stadig flere ønsker økt bærekraft, er ikke alle like villige til å betale for kostnaden det innebærer. Skal vi fortsatt produsere i Norge og samtidig være konkurransedyktige globalt, er vi helt avhengig av rammer som gjør det regnestykket mulig. Nettopp energiprisene her hjemme, er en viktig faktor i den brøken!

 Klauset passer i den anledning på å komme med et hjertesukk om at Frevar sforbrenningsanlegg nå er underlagt kvoteplikt, som også har betydning for energiprisen.

 – Det betyr for vår del at damp fra FREVAR blir likestilt med fossil energi avgiftsmessig. I tillegg er det varslet at prisene på klimakvotene skal øke ytterligere i årene framover. Med tanke på at vi ikke kan få tilstrekkelig strømkapasitet før 6-7 år, gir det oss noen utfordringer i forhold til bærekraft. 

 En av de første klimapartnerne

 Kronos Titan var en av de 16 første virksomheten som signerte partneravtale med daværende Klimapartnere Østfold under stiftelsesmøtet i Litteraturhuset i Fredrikstad i juni 2019. Et fint nettverk å være en del av, sier Klauset.

 – Jeg skal innrømme at jeg var litt i tvil om vi var relevante i et slikt forum, gitt vår avhengighet av fossil  brensel i stor skala i mange år fram i tid. Det er imidlertid både nyttig og viktig å være en del av et større felleskap der man kan inspirere- og høste erfaring fra hverandre. Og ikke minst kunne se energispørsmålet i et større perspektiv. 

 Klimapartner Vikens regionleder Stine Torjusen Nygaard er veldig glad for å ha med Kronos Titan på laget. Hun berømmer Klausets inngående kunnskap om energimarkedene og – mekanismene, samt bedriftens påvirkning til å forsere nettkapasiteten.

 – Å være en klimapartner handler ikke om hvor stort CO2-utslipp man har. Partnerne forplikter seg til å ville ble mer klimavennlig. Den viljen er i høy grad til stede hos Kronos Titan.

 – I tillegg er bedriften en viktig del av det industrielle økosystemet på Øra gjennom deres mangeårig samarbeid om gjenvinning. De sparer også klimaet for store mengder CO2 ved at de er knyttet til forbrenningsanlegg.